Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

politi 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det stod en politi på hjørnet

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest

privatetterforsker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver etterforskning uten å være knyttet til politi eller påtalemyndighet

politimakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt og innvirkning på samfunnsforhold som politi kan ha

politimyndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

myndighet (1) ansatte i politiet har

Faste uttrykk

  • begrenset politimyndighet
    myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område

polititjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tjeneste som politi

politioppbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppbud (1) av utkommandert politi

politistasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bygning der politi med ansvar for et mindre område holder til

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;

ridende politi

Betydning og bruk

politi som utfører patruljering ridende på hest;
Se: politi

Nynorskordboka 45 oppslagsord

politi 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vi fekk ein politi til å følgje oss

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest

oppstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Døme
    • først var det oppstilling utanfor
  2. noko som er oppstilt
    Døme
    • ei imponerande oppstilling av veteranbilar
  3. måte noko er stilt opp på;
    Døme
    • ei alfabetisk oppstilling;
    • turnarar i stram oppstilling

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
    • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet

ta oppstilling

Tyding og bruk

stille seg opp (for å sjå eller vente på noko);
Døme
  • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet

privatetterforskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv etterforsking utan å vere knytt til politi eller påtalemakt

avgrensa politimynde

Tyding og bruk

mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område;

polititeneste, polititenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teneste som politi

politimakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

makt og innverknad på samfunnstilhøve som politi kan ha

politioppbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppbod (1) av utkommandert politi

politipatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politi som patruljerer i eit område, ofte i bil