Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

planke 2

verb

Opphav

av planke (1

Betydning og bruk

kopiere uten at en bidrar med noe originalt i tillegg
Eksempel
  • planke noen låter

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; fra latin

Betydning og bruk

  1. langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
    Eksempel
    • gulvet var laget av solide planker
  2. i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;
    Eksempel
    • den andre oppgaven var planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg

overligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke, planke eller lignende som ligger over eller utenpå noe annet;
Eksempel
  • overliggere i et tømmermannspanel;
  • ballen traff overliggeren

få planke

Betydning og bruk

treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg;
Se: planke

plankeoppgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(stil)oppgave som alle kan skrive;

plansje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk planche ‘tresnitt, plate, planke’, fra latin; samme opprinnelse som planke (1

Betydning og bruk

ark eller blad med illustrasjon
Eksempel
  • illustrasjoner i form av plansjer til å henge på veggen

not 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gammelhøytysk nouen ‘føye sammen’

Betydning og bruk

renne langs smalsiden av en planke eller et bord som et utspring (en fjær) på en annen planke eller et annet bord kan føyes inn i;
jamfør fjær (3)

hakkebrett 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Hackbrett ‘hekkbord’

Betydning og bruk

planke som danner overkanten av akterspeilet på treskip

bunnplanke, botnplanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. planke, bord i bunnen av båt
  2. i overført betydning: grunnlag, fundament

gulvplanke, golvplanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

planke (1, 1) i eller til gulv