Avansert søk

108 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

pinne 2

verb

Betydning og bruk

feste med pinner
Eksempel
  • pinne fast noe

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Betydning og bruk

  1. lite smalt stykke av tre eller annet materiale;
    Eksempel
    • pirke borti noe med en pinne;
    • spise sushi med pinner
  2. noe som minner om en pinne (1, 1), liten fisk eller lignende
    Eksempel
    • vi fikk bare noen pinner
  3. Eksempel
    • ta seg en pinne
  4. liten kjøtt- eller fiskerett ved siden av eller etter et grøtmåltid;
    jamfør grøtpinne

Faste uttrykk

  • dette av pinnen
    bli overrasket;
    miste fatningen
  • full pinne
    stor fart;
    maskimal ytelse
    • kjøre for full pinne;
    • hun gav full pinne
  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stå på pinne for
    være svært tjenestevillig
  • vandrende pinne
  • vippe av pinnen
    • sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    • bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

penn 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pinne (1

Betydning og bruk

spiss (eller kløyvd) øvre del på hammer, slegge eller lignende

priklepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pinne til å prikle (1) med

vippe av pinnen

Betydning og bruk

Se: pinne
  1. sette til side;
    fortrenge
    Eksempel
    • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
  2. bringe ut av fatning
    Eksempel
    • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen

pinnedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

insekt i ordenen Phasmida med pinnelignende kropp;

dette av pinnen

Betydning og bruk

bli overrasket;
miste fatningen;
Se: pinne

stiv som en pinne

Betydning og bruk

svært stiv;
ubevegelig;
Se: pinne, stiv
Eksempel
  • hun var stiv som en pinne av redsel

full pinne

Betydning og bruk

stor fart;
maskimal ytelse;
Se: pinne
Eksempel
  • kjøre for full pinne;
  • hun gav full pinne

Nynorskordboka 58 oppslagsord

pinne 2

pinna

verb

Tyding og bruk

feste med pinnar
Døme
  • pinne fast noko

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Tyding og bruk

  1. lite og smalt stykke av tre eller anna materiale;
    Døme
    • fuglen sit på ein pinne;
    • ete sushi med pinnar
  2. noko som minner om ein pinne (1, 1), liten fisk eller liknande
    Døme
    • ingen storfisk, berre nokre pinnar
  3. liten dram eller matbit;
    Døme
    • ta seg ein pinne
  4. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
    jamfør grautpinne
  5. brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person;

Faste uttrykk

  • bli ein pinne i likkista til nokon
    bli årsak til at nokon dør
  • dette av pinnen
    bli overraska
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal yting
    • her blir det full pinne frå starten;
    • vi gav full pinne på dei siste etappane
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stå på pinne for nokon
    gjere alt som ein annan ynskjer
  • vandrande pinne
  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

bli ein pinne i likkista til nokon

Tyding og bruk

bli årsak til at nokon døyr;
Sjå: pinne

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

penn 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med pinne (1

Tyding og bruk

spiss (eller kløyvd) øvre del på hamar, sleggje eller liknande

pil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píla; frå latin ‘kastespyd’

Tyding og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge (3) eller armbrøst
    Døme
    • skyte med pil og boge
  2. ting eller figur som liknar på ei pil (1, 1)
    Døme
    • pila syner køyreretninga

Faste uttrykk

  • bli treft av amors piler
    bli forelska
    • dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
  • fare som ei pil
    renne fort av stad;
    fyke
    • han fer som ei pil på sykkelen

pinn

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som pinne (1

Tyding og bruk

  1. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
  2. brukt som etterledd i samansetningar;

Faste uttrykk

  • pinn på grauten
    godbit etter grauten
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

vippe pinne

Tyding og bruk

i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han;
Sjå: pinne, vippe

pinnande

adverb

Opphav

av pinne (1 eller pinne (2

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt, fullstendig
Døme
  • stå pinnande fast

orepinne, orepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne av tre eller jern til å feste ora (1 til skåka med;