Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

pendle

pendla

verb

Tyding og bruk

  1. svinge regelbunde fram og tilbake
    Døme
    • klokkekolven pendla att og fram
  2. reise att og fram mellom to stader, særleg med lang reisetid mellom heim og arbeidsstad
    Døme
    • pendle mellom Førde og Bergen
  3. i overført tyding: vingle (2)
    Døme
    • pendle mellom to standpunkt

pendlar

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom svensk; frå tysk

Tyding og bruk

person som må pendle (2)
Døme
  • reiseutgifter for pendlarar

pendling

substantiv hokjønn

Opphav

av pendle

Tyding og bruk

  1. det å svinge regelbunde fram og tilbake
  2. det å (dagleg, kvar veke) reise att og fram mellom to stader
  3. det å vingle (2)

pendeltrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regelmessig trafikk mellom to stader;
jamfør pendle (2)

oscillere

oscillera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

oscillasjon

substantiv hankjønn

Uttale

osilasjoˊn

Tyding og bruk

  1. det å oscillere;
    det å svinge eller pendle
  2. Døme
    • den nordatlantiske oscillasjonen

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn

ekspressbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rask båt (2) som fraktar passasjerar;
Døme
  • reise med ekspressbåt til Bergen;
  • pendle med ekspressbåten