Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

overrumple

verb

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘overfalle med larm’; jamfør rumle

Betydning og bruk

komme uforvarende på;
Eksempel
  • overrumple en fiende;
  • spørsmålene hennes overrumplet meg
  • brukt som adjektiv:
    • et overrumplende initiativ;
    • en overrumplet keeper

overraske

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘være raskere enn’

Betydning og bruk

  1. komme uforvarende over;
    komme over, overrumple
    Eksempel
    • vi ble overrasket av snøstorm
  2. gjøre forundret;
    forbause sterkt
    Eksempel
    • resultatet overrasket alle

Faste uttrykk

  • overraske med
    glede (noen) med (noe uventet)

ta en på senga

Betydning og bruk

besøke en før en har stått opp; i overført betydning: overrumple en;
Se: seng

seng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt (i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel til å sove eller hvile på, i
    Eksempel
    • dele seng;
    • legge seg på senga;
    • et hotell med 100 sengerplass til hundre overnattingsgjester;
    • være i sengha lagt seg;
    • gå til sengslegge seg;
    • ligge til sengs
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar;
    • moseseng
    • underlag, for eksempel i matretter
      • potetseng, salatseng
  3. bed, hageseng
    Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge, ha samleie med
  • holde senga
    være sengeliggende
  • ta en på senga
    besøke en før en har stått opp; i overført betydning: overrumple en
  • være oven senge
    være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende