Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

overklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samfunnsklasse som har føringa i det sosiale og økonomiske livet;

over-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. om øvste del;
    i ord som overarm og overklasse
  2. om rørsle ovanfrå og ned på, i retning av, vidare enn og liknande;
    i ord som overfalle og overskride
  3. om overordning;
  4. om høg grad;
    i ord som overbegeistra
  5. om for høg grad;

noblesse

substantiv hokjønn

Uttale

noblesˋse; nåblesˊs

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. adel (1), overklasse;
    dei fine i samfunnet
  2. det å vere nobel;
    edelt sinnelag;
    fornemskap

middelstand 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: samfunnslag mellom overklasse og underklasse

underklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lågare samfunnsklasse;
    motsett overklasse
    Døme
    • underklasse og overklasse;
    • vere av underklassen

herrefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. folk (1) som herskar over eller kuar andre folk
    Døme
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. Døme
    • herrefolket i landet

salongradikalar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(overklasse)person som har radikale meiningar, men som ikkje torer å gå inn for dei når det verkeleg gjeld

finfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fine, fornemme folk;

aristokrati

substantiv inkjekjønn

Uttale

aristokratiˊ

Opphav

av gresk aristokratia ‘styre av dei beste’; jamfør -krati

Tyding og bruk

  1. styreform der overklassa har makta;
    til skilnad frå demokrati