Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
79
oppslagsord
overflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Oberfläche
Tyding og bruk
flate som avgrensar ein lekam
eller
masse utetter
;
overside
;
utside
;
yte
(
1
I)
Døme
overflata på ei kule
;
liggje og flyte i overflata
det utvendige, iaugefallande ved noko
Døme
berre røre ved overflata av eit problem
;
på overflata var alt roleg
Artikkelside
plaster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plástr
,
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
gresk
emplassein
‘forme’
Tyding og bruk
stoffstykke med klistrande overflate (og ein
kompress
(1)
midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda
som etterledd i ord som
nikotinplaster
Faste uttrykk
plaster på såret
noko ein får som erstatning for det ein ville ha
;
lindring, trøyst
Artikkelside
overflatebehandling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
handsaming
(1)
av ei overflate på ein viss måte
Døme
overflatebehandlinga på møblane var god
Artikkelside
metallisere
metallisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
kle ei overflate med eit lag metall (ved sprøyting)
Artikkelside
patinere
patinera
verb
Vis bøying
Opphav
av
patina
Tyding og bruk
få patina
behandle ei overflate med noko som skaper eit gammalt preg
Artikkelside
porete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har
porer
(
1
I)
Døme
porete hud
;
ei porete overflate
Artikkelside
polere
polera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
pusse eller gni ei overflate (
til dømes
med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
Døme
han polerer bilen
i
overført tyding
:
finpusse
(2)
,
kultivere
(4)
brukt som adjektiv:
polerte manerar
;
eit polert språk
Artikkelside
feittmerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
merke eller avtrykk av feitt på overflate
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
luv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør dansk
luv
;
same opphav som
lo
(
1
I)
Tyding og bruk
overflate på stoff eller teppe som er laga av kortendane av trådane
;
lo
(
1
I
, 2)
Døme
teppet har skoren luv
;
luven på fløyelen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100