Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

prestevigsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vie (1) eller ordinere (1) til prest
Artikkelside

prestevie

verb

Betydning og bruk

vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)
Artikkelside

ordinasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. en leges forskrift til behandling av en pasient
Artikkelside

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer
Artikkelside

ordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordinarius ‘ordnet’; jamfør ordinere

Betydning og bruk

  1. sedvanlig, regulær
    Eksempel
    • holde ordinær generalforsamling;
    • det ordinære toget går klokka 13.30
  2. som ikke utmerker seg;
    middels, middelmådig
    Eksempel
    • han har høyst ordinære evner
Artikkelside

ordinand

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av ordinere

Betydning og bruk

teologisk kandidat som skal ordineres
Artikkelside

ordinat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) ordinata ‘ordnet (linje)'; av ordinere

Betydning og bruk

et punkts y-verdi i et koordinatsystem;
jamfør abscisse
Artikkelside

forordne

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bestemme et medisinsk tiltak;
    Eksempel
    • legen forordnet en kur;
    • legen forordnet rett behandling;
    • forordne en diett
  2. bestemme, særlig ved lov
    Eksempel
    • forordne dødsstraff;
    • slik det er forordnet i loven;
    • kongen forordner et påbud
Artikkelside