Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

omdømme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå høyt i folks omdømme
  2. evne til å dømme;
    Eksempel
    • ha et sunt omdømme

prestisjetung

adjektiv

Betydning og bruk

som det er knyttet høy prestisje til;
som har svært godt omdømme
Eksempel
  • en prestisjetung turnering

prestisje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘bedrag, blendverk’

Betydning og bruk

sterk stilling i folks omdømme;
anseelse, innflytelse
Eksempel
  • tape prestisje;
  • en jobb med lav prestisje;
  • det er gått prestisje i saken

omdømmetap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svekkelse av omdømme (1)
Eksempel
  • upassende oppførsel har ført til omdømmetap

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

lavstatus, lågstatus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at noe står lavt i folks omdømme eller har lav sosial status
Eksempel
  • kjempe mot lavstatus i mange kvinneyrker

ettermæle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Betydning og bruk

omdømme for ettertiden;
omtale etter at en er død
Eksempel
  • få et godt ettermæle;
  • hun har fått et ufortjent dårlig ettermæle;
  • episoden kan hefte ved ettermælet hans

høystatus, høgstatus

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje
Eksempel
  • yrket har ikke den samme høystatus som før

gjøre seg umulig

Betydning og bruk

forspille sine muligheter, ødelegge sitt omdømme;
Se: umulig

herostratisk

adjektiv

Uttale

herostraˊtisk

Opphav

etter navnet til grekeren Herostratos, som i 356 f.Kr. satte ild på Artemistempelet i Efesos for å bli berømt

Betydning og bruk

om berømmelse, omdømme: som skyldes en udåd eller en forkastelig handling
Eksempel
  • vinne herostratisk berømmelse
  • brukt som adverb
    • bli herostratisk berømt