Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

oldtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidsbolk fra de eldste kjente samfunn og fram til middelalderen
  2. den eldste geologiske perioden, fra kambrium (2) til og med perm (3, 2)

oldkirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den kristne kirken i oldtiden (fra de første menighetene og fram til begynnelsen av 300-tallet)

oldtidsby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by som eksisterte i oldtiden
Eksempel
  • grave ut en oldtidsby

oldtidsfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som eksisterte i oldtiden, eller som hadde sin storhetstid da

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

helot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk heilotes, av helein ‘ta, gripe’

Betydning og bruk

i oldtiden: slave for bystaten Sparta

halma

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk (h)alma ‘hopp, sprang’

Betydning og bruk

brettspill med brikker for to eller flere personer, kjent fra oldtiden

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

latiner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i oldtiden: person fra Latium;
  2. person som studerer eller har studert latin

falanks

substantiv hankjønn

Uttale

falanˊks; falanˊgs

Opphav

fra gresk ‘rund stokk, slagorden, fingerledd, tåledd’

Betydning og bruk

  1. gresk-makedonsk slagorden i oldtiden
  2. politisk gruppe;
  3. ledd eller bein i finger eller

Nynorskordboka 0 oppslagsord