Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

nasjonalisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

ideologi som sterkt betoner verdien av nasjonen og den nasjonale egenarten;
overdreven nasjonalfølelse

nynazisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterkt høyreorientert politisk syn påvirket av nazismen og preget av nasjonalisme og rasisme

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;

nasjonalistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som kjennetegner nasjonalisme eller nasjonalister

sjåvinisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av navnet Chauvin, navnet på en nasjonalbeigeistret soldat i en vaudeville av brødrene Cogniard, 1831

Betydning og bruk

holdning preget av for høye tanker om den gruppen mennesker eller den nasjonen man tilhører;
kraftpatriotisme, overdreven begeistring for fedrelandet;
Eksempel
  • sjåvinisme og usunn nasjonalisme

Nynorskordboka 6 oppslagsord

nasjonalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

ideologi som legg vekt på og hyllar eige land og folk;
overdriven nasjonalkjensle

populisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. politisk retning med hovudvekt på desentralisering av makt
  2. brukt nedsetjande: politikk som baserer seg på å fremje populære standpunkt i einskildsaker for å vinne røyster;
    Døme
    • kombinasjonen av populisme og nasjonalisme er på frammarsj i Europa

nynazisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterkt høgreorientert politisk syn påverka av nazismen og prega av nasjonalisme og rasisme

nasjonalistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som kjenneteiknar nasjonalisme eller nasjonalistar

ekstrem 2

adjektiv

Opphav

same opphav som ekstrem (1

Tyding og bruk

  1. som ligg mot yttergrensa av det normale eller moglege;
    heilt uvanleg, spesiell
    Døme
    • ekstreme vilkår;
    • i ekstreme tilfelle
  2. Døme
    • motarbeide ekstrem nasjonalisme;
    • ha ekstreme standpunkt
    • brukt som adverb:
      • det var ekstremt vanskelege forhold

illiberal

adjektiv

Opphav

jamfør liberal

Tyding og bruk

som ikkje er liberal;
ikkje frisinna
Døme
  • ein illiberal populist;
  • illiberale krefter;
  • illiberal nasjonalisme