Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

møy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mær, akkusativ mey

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ung, ugift kvinne
Artikkelside

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Tyding og bruk

  1. det å vere møy (2)
    Døme
    • miste møydomen
  2. eldre nemning for skjedekrans
Artikkelside

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vár frú Maria møy; av vår (2

Tyding og bruk

25. mars, marimess om våren
Artikkelside

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside

svein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveinn ‘gut’

Tyding og bruk

  1. særleg før: ung gut (som er tenar)
    Døme
    • bruresvein;
    • følgjesvein;
    • kjertesvein;
    • skutelsvein
  2. handverkar som har løyst sveinebrev
    Døme
    • målarsvein;
    • skreddarsvein
  3. mann som ikkje har hatt samleie; jamfør møy (2)
Artikkelside