Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 720 oppslagsord

verb

Opphav

av presens av måtte

Tyding og bruk

  1. rå over, vere herre over, kunne bruke
    Døme
    • eg mår ikkje av den handa
  2. i uttrykk
    Døme

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
    • eg vart trøytt, må vite

oppseiingsfrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidspunkt som ei oppseiing må gjerast innan, eller tid som skal gå frå ei oppseiing og fram til ein går frå stillinga

oppkravssending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

postsending der mottakar må betale frakt før pakka blir utlevert

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre

oppseiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å seie opp eller heve ei avtale, ein kontrakt eller liknande
Døme
  • fristen for oppseiing er lik for begge partane i eit arbeidsforhold;
  • bankinnskot med tolv månaders oppseiing;
  • oppseiing av tidsskriftet må gjerast skriftleg

oppkravsgebyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

beløp som må betalast for noko som blir sendt i oppkrav

proklama

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med proklamere

Tyding og bruk

i jus: kunngjering til kreditorar eller arvingar om at dei må melde krava sine innan ein viss frist;
jamfør preklusiv

prosit, prositt

interjeksjon

Opphav

av latin prodesse ‘må det gagne’

Tyding og bruk

utrop til ein som nys

privatbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk til private føremål;
personleg bruk
Døme
  • det gode kjeldevatnet må kunne nyttast til meir enn privatbruk