Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 11 oppslagsord

murar

substantiv hankjønn

Opphav

av mure (2

Tyding og bruk

handverkar med sveineprøve i murarfaget

mure 2

mura

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt múra; av mur

Tyding og bruk

setje opp ein mur eller ein bygning av murstein og med bindemiddel i fugene
Døme
  • mure eit hus;
  • mure igjen ei døropning;
  • mure opp eit kontorbygg

Faste uttrykk

  • mure seg inne
    isolere seg frå omverda

mure 3

mura

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør murke og murre

Tyding og bruk

mur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múrr, gjennom gammalengelsk og gammallågtysk; frå latin murus

Tyding og bruk

  1. vegg eller gjerde av murstein eller betong
    Døme
    • byggje ein mur;
    • den kinesiske muren
  2. Døme
    • byggje i mur
  3. Døme
    • møte ein mur av vrangvilje;
    • forsvarsspelarane danna mur framfor mål

Faste uttrykk

  • bak/innanfor murane
    i fengsel

murskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liten, trekanta spade til å leggje på mørtel med når ein murar

kritkvit

adjektiv

Tyding og bruk

kvit som krit (2, 1);
heilt kvit
Døme
  • kritkvite murar;
  • ho vart kritkvit i ansiktet

gardsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite område omgjeve av bygningar, murar eller gjerde;
mindre gardsplass
Døme
  • eit felles gardsrom med leikeplass

gatekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunst i det offentlege rommet, særleg om måleri og graffiti på murar og vegger

forsvarsanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg (2) bygd som ein del av forsvaret
Døme
  • militære installasjonar og forsvarsanlegg;
  • restar av tidlegare forsvarsanlegg, murar og bygningar

frimurar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk freemason, opphavleg ‘uorganisert murar’

Tyding og bruk

medlem av frimurarorden