Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

monne 1

verb

Opphav

norrønt muna; jamfør monn

Betydning og bruk

  1. gjøre virkning;
    duge, hjelpe, forslå
    Eksempel
    • det er noe som monner;
    • ta i så det monner;
    • det monnet lite
  2. vokse, øke, gå framover
    Eksempel
    • det monner jevnt;
    • arbeidet monnet lite

monne 2

verb

Opphav

norrønt munu

Betydning og bruk

foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
  • jeg reiser, hva hun enn mon si;
  • jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

monn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1

Betydning og bruk

  1. hjelp, virkning, gagn, nytte
    Eksempel
    • se seg monn i noe;
    • gjøre en innsats som det er monn i;
    • det gjør monn
  2. mål, grad, utstrekning
    Eksempel
    • i fullt monn;
    • i hvilken monn stemmer det?
    • i rikt monn
  3. tilvekst, økning

Faste uttrykk

  • alle monner drar
    hvert tilskudd er til hjelp
  • gjøre noe på/for monn
    gjøre noe med vilje
  • ta sitt monn igjen
    ta det forsømte rikelig igjen

mon

subjunksjon

Uttale

månn

Opphav

opprinnelig av monne (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
  • mon dette går bra?
  • mon hun ikke kommer?

Faste uttrykk

  • mon tro
    brukt for å uttrykke usikkerhet;
    skal tro
    • mon tro hva hun sier når hun får se dette?
    • hva skal vi gjøre nå da, mon tro?

modale hjelpeverb

Betydning og bruk

verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus;

hjelpeverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verb som sammen med infinitiv eller partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
    Eksempel
    • ‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

forslå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • 100 kr forslår ikke;
  • få hjelp som forslår

folle

verb

Betydning og bruk

kaste av seg;
Eksempel
  • folle godt