Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

minus 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av minus (2

Betydning og bruk

  1. tegnet –;
    Eksempel
    • et minus foran et tall betyr at det er negativt
  2. noe negativt;
    Eksempel
    • trafikkstøy er et minus ved bylivet;
    • det er et minus at programmet sendes så sent;
    • regnskapet kom ut med minus
Artikkelside

minus 2

adverb

Opphav

fra latin , av minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. i subtraksjon: fraregnet, med fradrag av (i matematikk skrevet –);
    Eksempel
    • fem minus tre er to (5 – 3 = 2)
  2. med lavere verdi enn null
    Eksempel
    • –15 er et negativt tall;
    • termometeret viste 15 grader minus
Artikkelside

brutto 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brutto (2

Betydning og bruk

størrelse som er beregnet uten fradrag;
motsatt netto (1
Eksempel
  • bruttoen var på 1000 kr;
  • brutto minus tara gir netto
Artikkelside

pluss minus

Betydning og bruk

brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
Se: pluss
Eksempel
  • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
  • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

pluss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av pluss (2

Betydning og bruk

  1. tegnet +;
    Eksempel
    • et pluss foran et tall betyr at det er positivt
  2. Eksempel
    • et pluss i regnskapet
  3. noe positivt;
    Eksempel
    • i denne stillingen er språkkunnskaper et stort pluss
Artikkelside

låne

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (2

Betydning og bruk

  1. få noe til bruk en viss tid
    Eksempel
    • låne penger;
    • låne bøker på biblioteket;
    • hun lånte bilen av moren sin
  2. i overført betydning: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
    Eksempel
    • ordet er lånt fra engelsk;
    • bandet låner elementer fra jazzen
  3. i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
    Eksempel
    • 5 minus 9 går ikke, så vi må låne fra tallet foran
  4. la noen få bruke noe en viss tid
    Eksempel
    • kan du låne meg en tier?
    • hun lånte bort sykkelen sin;
    • bankene låner ut penger;
    • låne navnet sitt til et opprop

Faste uttrykk

  • låne øre til
    høre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
Artikkelside

minustegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn (–) som blir brukt ved subtraksjon eller ved negative tall;
Artikkelside

minuend

substantiv hankjønn

Opphav

av latin minuendus ‘som skal forminskes’; jamfør minus (2

Betydning og bruk

tall som en trekker et annet fra;
til forskjell fra subtrahend
Eksempel
  • i subtraksjonen 5 – 3 = 2 er 5 minuend
Artikkelside

minister

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. medlem av regjering
  2. om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør

Faste uttrykk

  • minister uten portefølje
    statsråd uten eget departement
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

minus 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av minus (2

Tyding og bruk

  1. teiknet –;
    Døme
    • eit minus framfor eit tal vil seie at det er negativt
  2. noko negativt;
    Døme
    • trafikkstøyen er eit minus ved bylivet;
    • rekneskapen kom ut med minus
Artikkelside

minus 2

adverb

Opphav

frå latin , av minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. i subtraksjon: frårekna, med frådrag av (i matematikk skrive med teiknet -);
    Døme
    • fem minus tre er to (5 – 3 = 2)
  2. med lågare verdi enn null
    Døme
    • –15 er eit negativt tal;
    • termometeret viste 15 grader minus
Artikkelside

brutto 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brutto (2

Tyding og bruk

storleik utan frådrag av noko slag
Døme
  • brutto minus tara gjev netto
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

pluss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pluss (2

Tyding og bruk

  1. teiknet +;
    Døme
    • eit pluss framfor eit tal tyder at det er positivt
  2. Døme
    • eit pluss i rekneskapen
  3. noko positivt;
    Døme
    • språkkunnskapar er eit stort pluss
Artikkelside

netto 1

substantiv hankjønn

Opphav

av netto (2

Tyding og bruk

  1. storleik med frådrag, til dømes sum når kostnadene er trekte frå, eller vekt utan innpakning;
    Døme
    • brutto minus tara gjev netto;
    • dele nettoen;
    • gevinsten er rein netto
  2. det å vere naken
    Døme
    • eg liker best å bade i nettoen
Artikkelside

låne

låna

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (2

Tyding og bruk

  1. få noko til bruk ei viss tid
    Døme
    • låne pengar;
    • låne bøker på biblioteket;
    • ho lånte bilen av mor si
  2. hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
    Døme
    • ordet er lånt frå engelsk;
    • låne eit omgrep frå økonomien
  3. i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
    Døme
    • 5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
  4. la nokon få bruke noko ei viss tid
    Døme
    • låne nokon noko;
    • ho lånte bort sykkelen sin;
    • bankane låner ut pengar;
    • låne namnet sitt til eit opprop

Faste uttrykk

  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
Artikkelside

minusteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (–) som blir brukt ved subtraksjon eller ved negative tal;
Artikkelside

minuend

substantiv hankjønn

Opphav

av latin minuendus ‘som skal minskast’; jamfør minus (2

Tyding og bruk

tal som ein dreg eit anna frå;
til skilnad frå subtrahend
Døme
  • i subtraksjonen 5 – 3 = 2 er 5 minuend
Artikkelside
Side 1 av 2