Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

meteorologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘læren om det som er i lufta’; jamfør -logi

Betydning og bruk

lære om atmosfæren, vær og klima;
Artikkelside

luftmasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i meteorologi: større, noenlunde ensartet mengde med luft
Eksempel
  • fuktige luftmasser
Artikkelside

opptrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. det å trekke noe opp
    Eksempel
    • en gulvklokke med opptrekk
  2. i meteorologi: karakteristisk skydannelse før nedbør
  3. Eksempel
    • et godt opptrekk av lagkameratene
  4. sted å dra opp båter på land;
    jamfør slipp (2
    Eksempel
    • det ble bygget sluser og opptrekk
Artikkelside

meteorolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av meteoron; jamfør meteor og -log

Betydning og bruk

person som er utdannet i (og arbeider med) meteorologi
Artikkelside

meteorologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder meteorologi
Eksempel
  • meteorologisk stasjon;
  • meteorologiske observasjoner
Artikkelside

høytrykk, høgtrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av høy (2 og trykk (4

Betydning og bruk

  1. i meteorologi: tilstand med høyt atmosfæretrykk som ofte gir fint vær
    Eksempel
    • høytrykket over Vestlandet gir pent og tørt vær
  2. sterkt press
    Eksempel
    • fabrikkene arbeidet under høytrykk
  3. grafisk framstillingsmetode der de opphøyde partiene i trykkformen overfører farge til papiret;
    jamfør flattrykk
Artikkelside

inversjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inversio, av inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Betydning og bruk

  1. noe som er omvendt sammenlignet med det vanlige
  2. i språkvitenskap: omvendt ordstilling
    Eksempel
    • i setningen ‘springe er jeg dårlig til’ har vi eksempel på inversjon
  3. i meteorologi: det at temperaturen i et luftlag øker med høyden
Artikkelside

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen
Artikkelside

aerologi

substantiv hankjønn

Uttale

aerologiˊ

Opphav

av aero- og -logi

Betydning og bruk

i meteorologi: læren om lufta, særlig om de høyere luftlagene
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår, våres
    denne våren, sist vår
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

meteorologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘læra om det som er i lufta’; jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om atmosfæren, vêr og klima;
Artikkelside

luftmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i meteorologi: større, nokolunde einsarta mengd med luft
Døme
  • fuktige luftmassar
Artikkelside

opptrekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trekk (3

Tyding og bruk

  1. det å trekkje noko opp
    Døme
    • eit gammaldags ur med opptrekk
  2. i meteorologi: særmerkt skyformasjon før det blir nedbør
  3. Døme
    • løparen køyrde eit opptrekk for lagkameraten
  4. stad å dra opp båtar på land;
    jamfør slipp (2
    Døme
    • planere eit opptrekk for fiskebåtane
Artikkelside

meteorologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld meteorologi
Døme
  • meteorologisk stasjon;
  • meteorologiske observasjonar
Artikkelside

meteorolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av meteoron; jamfør meteor og -log

Tyding og bruk

person som er utdanna i (og arbeider med) meteorologi
Artikkelside

høgtrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av høg (2 og trykk (3

Tyding og bruk

  1. i meteorologi: tilstand med høgt atmosfæretrykk som ofte gjev fint vêr
    Døme
    • det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
  2. sterkt press
    Døme
    • fabrikkane arbeidde under høgtrykk
  3. grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med;
    jamfør flattrykk
Artikkelside

inversjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inversio, av inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

  1. noko som er omvend samanlikna med det vanlege
  2. i språkvitskap: omsnudd ordstilling
    Døme
    • i setninga ‘kofferten, den tek du’ har ein døme på inversjon
  3. i meteorologi: det at temperaturen i lufta stig med veksande høgd over jorda
Artikkelside

beaufortskala, Beaufort-skala

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊfortskala; båfåˊrskala

Opphav

frå engelsk; etter namnet til den britiske marineoffiseren Francis Beaufort, 1774–1857

Tyding og bruk

i meteorologi: skala (3) for vindstyrke (først nytta i 1806)
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    denne våren, siste våren
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside
Side 1 av 2