Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

olympisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til en olympiade
    Eksempel
    • bli olympisk mester;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske ilden
  2. i mytologi: som gjelder de greske gudene som bodde på fjellet Ólymbos
    Eksempel
    • de olympiske guder

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • olympiske leker
    internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
    olympiade;
    forkortet OL

kule 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Kugel

Betydning og bruk

  1. geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
  2. stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en kule (1, 1)
  3. Eksempel
    • kulene pep rundt ørene
  4. Eksempel
    • bli norsk mester i kule

Faste uttrykk

  • gå/komme som en kule
    bevege seg i stor fart
    • hun kom som en kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som en kule
  • sitte som en kule
    fungere perfekt
    • vitsen satt som en kule

være mester for

Betydning og bruk

være opphavsperson til;
greie;
Se: mester
Eksempel
  • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

mestre

verb

Opphav

av mester

Betydning og bruk

  1. beherske;
    ha tak på;
    greie;
    være herre over
    Eksempel
    • mestre en oppgave;
    • hun mestret ikke situasjonen;
    • mestre vanskene;
    • mestre en vill hest
  2. kunne (bruke) fullt ut
    Eksempel
    • mestre et fag;
    • hun mestrer teknikken;
    • mestre engelsk skriftlig og muntlig

mesterstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fremragende arbeid eller prestasjon
    Eksempel
    • det mesterstykket kan ingen gjøre henne etter
  2. om eldre forhold: prøvearbeid som en svenn (2) måtte gjøre for å bli mester (2)

mesterprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

prøve som en svenn (2) må avlegge for å bli godkjent som mester (2)

maestro

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘mester’

Betydning og bruk

(hederstittel for) erfaren og dyktig dirigent, komponist eller musikklærer

mulla

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘lærer, mester’

Betydning og bruk

islamsk ærestittel for skriftlærd person eller åndelig leder

magister

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av magis ‘mer’, sammenheng med magnus ‘stor’; samme opprinnelse som mester

Betydning og bruk

person med magistergrad