Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

merr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt merr

Betydning og bruk

voksen hunnhest, hoppe (1
Artikkelside

skåk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med skokle

Betydning og bruk

hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker

Faste uttrykk

  • slå på skåka og mene merra
    komme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

merr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt merr

Tyding og bruk

vaksen hohest;
Artikkelside

føle 1

føla

verb

Tyding og bruk

om hoppe: føde, få føl;
Døme
  • merra har føla
Artikkelside

vrine

vrina

verb

Opphav

jamfør norrønt reini ‘hest’; samanheng med vrinske

Tyding og bruk

  1. kneggje kvast
    Døme
    • hesten vrin til merra
  2. lyfte nasen og øvreleppa;
    flekkje tenner
    Døme
    • vrine av det sure eplet;
    • hesten vrein på nosa
  3. gjere vondt;
    Døme
    • kulden vrin i nasen
Artikkelside

skåk

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skokul

Tyding og bruk

kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
Døme
  • bryte av skåka

Faste uttrykk

  • slå på skåka og meine merra
    seie eitt, men tydeleg sikte til noko anna
Artikkelside

fylje 2, følje 2

fylja, følja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

få føl;
Døme
  • merra har fylja
Artikkelside