Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Eksempel
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Eksempel
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv
      • korporaler og menige

Faste uttrykk

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

orlogsgast

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gast (2

Betydning og bruk

menig soldat i marinen

ledende menig

Betydning og bruk

grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører;
Se: menig

matros

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, fra gammelfransk matenot, av germansk; jamfør norrønt mǫtunautr ‘mann som en har mat sammen med’

Betydning og bruk

  1. fullt utdannet dekksmann i handelsflåten
  2. menig dekksmann i Sjøforsvaret

lagfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ledende menig eller befal (1) som er leder for et lag i en tropp (1)

grenader

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk grenadier ‘granatkaster’, av grenade ‘granat’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: elitesoldat i infanteriet
  2. fra 1961: vervet menig soldat i Hæren og Luftforsvaret

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk av soldare ‘lønne’, av samme opprinnelse som sold

Betydning og bruk

  1. militærperson, særlig menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig (2) i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Tordenskjolds soldater
    gruppe, flokk som gir inntrykk av å være tallrik, men som i virkeligheten lar de samme personene gå igjen på flere poster

skipsgast

substantiv hankjønn

Opphav

av gast (2

Betydning og bruk

menig sjømann, matros