Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

marsjere

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Betydning og bruk

  1. gå ordnet i flokk;
    Eksempel
    • marsjere i takt;
    • elevene marsjerer inn i klasserommet
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Eksempel
    • prøysserne var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere et standpunkt
    Eksempel
    • mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
  4. lede en militær avdeling i sluttet orden
    Eksempel
    • marsjere en avdeling

oppmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: overgang fra marsjformasjon til bredere front;
    militær samling og gruppering av stridskrefter før et slag
    Eksempel
    • oppmarsj langs grensen
  2. det å marsjere opp eller fram til en demonstrasjon eller lignende
    Eksempel
    • en enhetlig oppmarsj 1. mai

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør marsjere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fem timers marsj mellom hyttene
  2. ordnet, taktfast gang;
    forflytning av en tropp
    Eksempel
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Eksempel
    • spille en marsj

Faste uttrykk

  • blåse en lang marsj i
    ikke bry seg om;
    gi en god dag i
    • blåse en lang marsj i røykeforbudet
  • stå på stedet marsj
    ikke komme videre;
    stå og trø på samme sted
  • under marsjen
    mens tiden går;
    underveis i arbeidet
    • det ordner seg under marsjen

marsj 2

interjeksjon

Opphav

fra fransk , av marcher ‘marsjere’

Betydning og bruk

  1. som utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Eksempel
    • fremad marsj!
  2. gå!
    Eksempel
    • marsj inn i huset!
    • marsj i seng!

innmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å marsjere (1) inn
    Eksempel
    • alle deltakerne var med på innmarsjen på stadion
  2. det å rykke inn i et erobret område
    Eksempel
    • den tyske innmarsjen i Polen i 1939

troppe av

Betydning og bruk

marsjere bort, oppløse seg; gå av vakt;
Se: troppe

troppe inn

Betydning og bruk

marsjere eller rykke inn;
Se: troppe

passere revy

Betydning og bruk

marsjere forbi; i overført betydning: bli gjenoppfrisket i minnet;
Se: revy

gjennommarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i militærspråk, om tropper: det å marsjere gjennom en annen stats territorium

utmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å marsjere ut
  2. militær marsjøvelse
    Eksempel
    • rekruttene hadde utmarsj hver uke

Nynorskordboka 15 oppslagsord

marsjere

marsjera

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Tyding og bruk

  1. gå ordna i flokk;
    Døme
    • marsjere i takt;
    • elevane marsjerer inn i klasserommet;
    • marsjere etter musikk
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Døme
    • prøyssarane var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
    Døme
    • mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
  4. leie ei militær avdeling i slutta orden
    Døme
    • marsjere ei avdeling

oppmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: overgang frå marsjformasjon til breiare front;
    samandraging og gruppering av stridskrefter før eit slag
    Døme
    • oppmarsj langs grensa
  2. det å marsjere opp eller fram til ein demonstrasjon eller liknande
    Døme
    • oppmarsj på 1. mai

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marsjere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er fem timars marsj mellom hyttene
  2. ordna, taktfast gang;
    Døme
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Døme
    • spele ein marsj

Faste uttrykk

  • blåse ein lang marsj i
    ikkje bry seg om;
    gje ein god dag i
    • bileigarar som blæs ein lang marsj i klimautsleppet
  • stå på staden marsj
    stå og trø på same staden;
    ikkje kome vidare
  • under marsjen
    mens tida går;
    undervegs i arbeidet
    • det ordnar seg under marsjen

marsj 2

interjeksjon

Opphav

frå fransk , av marcher ‘marsjere’

Tyding og bruk

  1. i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Døme
    • framover marsj!
    • på staden marsj!
  2. gå!
    Døme
    • marsj i seng!

innmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å marsjere (1) inn
    Døme
    • alle deltakarane var med på innmarsjen på stadion
  2. det å rykkje inn i eit hærteke område
    Døme
    • den tyske innmarsjen i Rhinland

troppe inn

Tyding og bruk

marsjere inn, rykkje inn;
Sjå: troppe

utmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å marsjere ut
    Døme
    • utmarsj frå salen
  2. militær marsjøving utanfor leirområdet
    Døme
    • soldatar på utmarsj

troppe

troppa

verb

Opphav

av tropp (2

Tyding og bruk

i samband med adverb:
Døme
  • troppe opp i full mundur

Faste uttrykk

  • troppe av
    gå av vakt; slutte tenesta
  • troppe inn
    marsjere inn, rykkje inn
  • troppe opp
    møte opp, møte fram, kome (gjerne med ei viss oppsikt)
  • troppe på
    gå på vakt; byrje (vakt)tenesta

trabelere

trabelera

verb

Opphav

kanskje samanheng med tysk traben ‘trave’

Tyding og bruk

gå, marsjere, spasere (att og fram);
springe hit og dit

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk toch, genitiv toges, ‘ferd’, eigenleg ‘det å dra, trekkje’; i tyding 2 frå tysk Zug

Tyding og bruk

  1. det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål);
    rekkje av noko som dreg i ei viss retning; jamfør vogntog (2)
  2. følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå, marsjere i tog
  3. jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • det går fleire togòg overf: det kjem fleire sjansar
  4. lastebil eller trekkvogn med ein eller fleire tilhengjarar; jamfør vogntog (1)