Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

magnetisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

evne som et legeme (særlig av jern) har til å trekke andre legemer til seg
- - ferromagnetisme
  - jordmagnetisme
i overført betydning: tiltrekkingskraft
Eksempel
- bli påvirket av artistens magnetisme

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som har magnetisme (1);
som gjelder magneter og magnetisme
Eksempel
- magnetisk jernmalm
i overført betydning: dragende, uimotståelig
Eksempel
- et magnetisk blikk

Faste uttrykk

magnetisk felt
område der det virker magnetiske krefter
magnetisk pol
sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt

elektromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i fysikk: magnetiske virkninger som blir framkalt av elektrisk strøm
Eksempel
- måle elektromagnetisme fra fjellet
(lære om) magnetisme framkalt av elektrisk strøm

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

slutte (5) ved induksjon (1);
motsatt dedusere
i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
Eksempel
- indusere en fødsel

ferromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk magnetisme i jern, nikkel, kobolt og lignende som oppstår spontant under bestemte forhold, særlig ved lav nok temperatur

tesla

substantiv hankjønn

Opphav

etter den amerikanske elektroteknikeren N. Tesla

Betydning og bruk

enhet for magnetisme, symbol T

avmagnetisere

verb

Betydning og bruk

fjerne magnetisme, gjøre ikke-magnetisk

Eksempel

avmagnetisere magnetstripen på et bankkort