Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

madrasa

substantiv hankjønn

Uttale

madraˊsa

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

høyskole eller universitet for islamske studier
Eksempel
  • de lærte seg arabisk under koranstudiene ved en madrasa

lekse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som lektie

Betydning og bruk

  1. hjemmearbeid for skoleelever
    Eksempel
    • gjøre lekser;
    • lese lekser;
    • ha mye lekser;
    • bli hørt i leksa
  2. i overført betydning: erfaring, lærepenge
    Eksempel
    • tålmodighet er en vanskelig lekse å lære;
    • ansvaret lærte dem en lekse
  3. lang remse;
    noe som stadig blir gjentatt
    Eksempel
    • han kom med en lang lekse til svar;
    • det er den gamle leksa
  4. rekkefølge, sammenheng
    Eksempel
    • komme langt ut i leksa

Faste uttrykk

  • kunne leksa si
    være godt forberedt

etter som

subjunksjon

Opphav

norrønt eptir sem ‘slik som’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker tid;
    etter hvert som
    Eksempel
    • etter som årene gikk, ble det verre og verre;
    • etter som han stekte dem, spiste hun pannekakene
  2. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    avhengig av om
    Eksempel
    • elevene gikk til ulike rom etter som de lærte fransk eller spansk;
    • etter som hvem jeg snakker med, får jeg forskjellig svar
  3. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    i samsvar med;
    Eksempel
    • etter som de forteller, er det veldig fint der

Faste uttrykk

  • alt etter som
    innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    avhengig av om
    • det blir alt etter som en gjør det;
    • de var inne eller ute, alt etter som været var

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør hebreer

Betydning og bruk

  1. semittisk (2 språk som ble talt i det gamle Israel, og som det meste av Det gamle testamentet er skrevet på
    Eksempel
    • teologene måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovedsakelig brukt i Israel i dag
    Eksempel
    • han lærte seg hebraisk på kibbutz i Israel

Herrens bønn

Betydning og bruk

bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
Fadervår;
Se: bønn

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla, av troll

Betydning og bruk

  1. gjøre tryllekunster, gjøre trikk
    Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort
  2. foreta magiske handlinger, trolle;
    særlig i overført betydning:
    Eksempel
    • trylle fram de lekreste retter

bønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’

Betydning og bruk

  1. det å be (1) om noe;
    sterk oppfordring
    Eksempel
    • bære fram en bønn;
    • en bønn om forståelse;
    • det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
  2. påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
    Eksempel
    • be en bønn til Gud om hjelp;
    • bønn og faste;
    • samles i moskeen til bønn
  3. Eksempel
    • sverge en stygg bønn

Faste uttrykk

  • Herrens bønn
    bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
    Fadervår

Nynorskordboka 8 oppslagsord

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør hebrear

Tyding og bruk

  1. semittisk (2 språk som vart talt i Israel, og som det meste av Det gamle testamentet opphavleg var skriven på
    Døme
    • bibelstudentane måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovudsakleg brukt i Israel i dag
    Døme
    • ho lærte hebraisken sin på kibbutz i Israel

lære bort

Tyding og bruk

formidle kunnskap eller ferdigheit til andre;
Sjå: lære
Døme
  • ho lærte bort sjølvforsvar

Herrens bøn

Tyding og bruk

bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
Fadervår;
Sjå: bøn

gje faen

Tyding og bruk

ikkje bry seg;
Sjå: faen
Døme
  • ho lærte meg å gje faen

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen (1)
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

eksersere

eksersera

verb

Opphav

av latin exercere ‘øve’

Tyding og bruk

  1. øve i rutinemessige militære ferdigheiter;
    gjere militær øving
    Døme
    • eksersere ein tropp;
    • dei lærte å eksersere
  2. gjere militærteneste
    Døme
    • da han var 18 år, var det tid for å eksersere

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

  1. det å be (1, 1) om noko;
    sterk oppmoding
    Døme
    • bere fram ei bøn;
    • ei bøn om hjelp;
    • det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
  2. påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
    Døme
    • sende ei stille bøn til Gud;
    • bøn og meditasjon;
    • falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
  3. Døme
    • sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

  • Herrens bøn
    bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
    Fadervår