Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer
Artikkelside

resipient

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som mottar utslipp av forurensninger
  2. mottaker av for eksempel blod eller et nytt organ
  3. kar med fortynnet luft som brukes blant annet ved transport av kornete masse gjennom rørledning
Artikkelside

oppstøt

substantiv intetkjønn

oppstøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

luft eller små mengder magesaft som trenger opp gjennom spiserøret fra magesekken;
Eksempel
  • få sure oppstøt
Artikkelside

oppstigende

adjektiv

Betydning og bruk

som beveger seg oppover
Eksempel
  • oppstigende luft

Faste uttrykk

  • i oppstigende linje
    når en teller generasjonene bakover i tiden
Artikkelside

rap 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av rape (2

Betydning og bruk

oppstøt av luft fra magen
Artikkelside

rape 2

verb

Opphav

beslektet med norrønt ropa, lydord

Betydning og bruk

ha hørbare oppstøt av luft fra magen
Eksempel
  • ungene drakk brus og rapte
Artikkelside

privilegium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av privus ‘enkelt’ og lex ‘lov’

Betydning og bruk

  1. (lovfestet) forrett (1, særrett
  2. gunstige livsvilkår som ikke alle opplever;
    fordel, gode (2
    Eksempel
    • ren luft og rent vann er blitt privilegier
Artikkelside

pneumatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller inneholder luft
  2. som drives med trykkluft
    Eksempel
    • pneumatisk bor
Artikkelside

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Betydning og bruk

  1. lære om mekaniske egenskaper hos gasser
  2. teknikk som virker ved hjelp av trykkluft
Artikkelside
Side 1 av 23