Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (

gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
Eksempel
- ren luft;
- fuktig luft;
- varm luft;
- trekke frisk luft;
- slangen er fylt med luft
i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
tomrom, mellomrom
Eksempel
- kaste ballen opp i lufta;
- sprenge noe i lufta
åndelig atmosfære, stemning
Eksempel
- forventning i lufta;
- spenning i lufta

behandle som luft
overse en person med vilje
et slag i lufta
noe en gjør som er helt uten virkning
få luft under vingene
- om fugl: komme så høyt at vingene bærer
- få utfolde seg fritt
  gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
gi luft
gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
gi følelsene sine luft
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
gå på lufta
bli sendt, kringkastet
henge i løse lufta
mangle tilknytning eller feste
ligge i lufta
(om hendelse) være ventende, være underforstått
det ligger noe i lufta
se ut i lufta
ikke feste blikket på noe bestemt
springe i lufta
eksplodere
være luft for noen
bli fullstendig oversett
han er bare luft for henne