Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

lokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokke (1

Tyding og bruk

song eller hauking opphavleg nytta til å lokke på husdyr med
Artikkelside

lokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lokkr

Tyding og bruk

dusk av (krulla eller bukta) menneskehår;
Døme
  • håret fall i lokkar

Faste uttrykk

  • la lokkane falle
    klippe seg
Artikkelside

lok 2, lokk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lok; samanheng med lukke (3

Tyding og bruk

laus eller hengsla del til å stengje opning i ein behaldar med;
Døme
  • setje loket på kjelen;
  • ho opna loket på fiolinkassa

Faste uttrykk

  • leggje lok på
    hindre i å kome fram;
    halde skjult
    • leggje lok på kjenslene sine;
    • dei la lok på debatten
  • lette på loket
    røpe litt av ein løyndom
Artikkelside

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka
Artikkelside

lokke 2

lokka

verb

Opphav

av lokk (2

Faste uttrykk

  • lokke seg
    falle i lokkar;
    krulle seg
    • håret lokka seg kring hovudet
Artikkelside

lokke 3

lokka

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hol’

Tyding og bruk

slå eller presse hol gjennom (metall)plater
Artikkelside

lurlokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1 og lokk (1

Tyding og bruk

låt eller tone som ein blæs på lur (1
Artikkelside

hårlokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lita tvinna eller krølla mengd med hår (2);
Døme
  • ein hårlokk fall ned i panna
Artikkelside

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje
Artikkelside

lykle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg diminutiv av lokk (2; samanheng med lykel

Tyding og bruk

særleg hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen
Artikkelside
Side 1 av 3