Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

logisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør logikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til faget logikk (1)
    Døme
    • reglane for logiske slutningar
  2. som følgjer visse krav til klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • eit logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenkje logisk
  3. innlysande, sjølvsagd
    Døme
    • det er logisk at den gamle motoren ikkje verkar

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

resonnement

substantiv inkjekjønn

Uttale

resonemanˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å resonnere;
tankegang, slutning
Døme
  • eit logisk resonnement

brest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brestr

Tyding og bruk

  1. mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit;
    Døme
    • brest i eit glas;
    • få brest i ryggen
  2. lyd av noko som brest
    Døme
    • med brest i røysta
  3. i overført tyding: feil (1, 1), lyte (1, mangel (2)
    Døme
    • brest i karakteren;
    • ein logisk brest

rasjonell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. bygd på fornuft og forstand;
    motsett irrasjonell
    Døme
    • rasjonell tenking
  2. føremålstenleg, vel gjennomtenkt;
    arbeidssparande, praktisk, effektiv
    Døme
    • sikre ei rasjonell utnytting av ressursane

motseiingsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggjande logisk tanke om at ein påstand og negasjonen av han ikkje kan vere sanne samstundes;

negasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein logisk negasjon
  2. Døme
    • 'ikkje' og 'aldri' er negasjonar

modalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. grad av visse ved ein logisk dom
  2. i språkvitskap: det som gjeld modus (1) og modale forhold

konversjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør konvertere

Tyding og bruk

  1. logisk ombyting
  2. omvending til ein annan religion

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
    • eg vart trøytt, må vite

logisk subjekt

Tyding og bruk

setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet;
Sjå: logisk