Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer

oppspore

verb

Betydning og bruk

komme på sporet av;
lete etter og finne;
Eksempel
  • politiet klarte å oppspore tyvegodset

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet

prisgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lete etter boliger i en spesifikk prisgruppe

feilsøke

verb

Betydning og bruk

lete systematisk etter feil i systemer, apparater eller lignende
Eksempel
  • feilsøke og reparere apparater

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Betydning og bruk

(i) lang tid
Eksempel
  • det ble lenge å vente;
  • vi blir ikke lenge;
  • hvor lenge har du igjen av studiene?
  • lenge før noe;
  • lenge etter noe;
  • en slik gutt skal en lete lenge etter;
  • det er ikke lenge til jul

Faste uttrykk

  • ha lenge igjen
    ha lang tid igjen å leve
    • han har ikke lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider

åpning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å åpne
    Eksempel
    • åpningen av en kasse;
    • åpningen av kjøpesenteret forrige mandag
  2. åpent sted;
    hull
    Eksempel
    • finne en åpning i gjerdet;
    • skjørtet har åpning i siden;
    • en åpning i skydekket
  3. i overført betydning: sjanse, utvei
    Eksempel
    • lete etter en åpning for å emigrere

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

måfå

substantiv ubøyelig

Opphav

av , presens av måtte, og (2

Faste uttrykk

på måfå

Betydning og bruk

planløst og tilfeldig;
Se: måfå
Eksempel
  • gå og lete på måfå