Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
71
oppslagsord
let
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
litr
;
samanheng
med
líta
‘sjå’
Tyding og bruk
farge
(
1
I
, 1)
;
kulør
(1)
Døme
katten er grå på
leten
;
garn i mange
leter
;
leten
går av i vask
som etterledd i ord som
grønlet
haustlet
raudlet
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
du må la meg tenkje meg om
;
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lét vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
lete
2
II
,
léte
2
II
leta, léta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lita
, av
let
Tyding og bruk
farge
(
2
II
, 1)
Døme
lete garn
;
genseren letar av i vask
Artikkelside
lete
3
III
leta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
lat
Faste uttrykk
lete seg
late seg
Artikkelside
nyttig idiot
Tyding og bruk
naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
;
Sjå:
nyttig
Døme
professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside
nyttig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýtr
‘nyttig’
Tyding og bruk
som gjer eller er til
nytte
(
1
I
, 2)
eller hjelp
;
gagnleg
(1)
Døme
ein nyttig samfunnsborgar
;
ei nyttig oppfinning
;
ho gjev alltid nyttige råd
som etterledd i ord som
matnyttig
nevenyttig
Faste uttrykk
gjere seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside
-leta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
etterledd i ord som viser at noko er slik
eller
slik laga med omsyn til
let
;
i ord som
einsleta
,
mangeleta
og
raudleta
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
slå ut håret
Tyding og bruk
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
;
Sjå:
hår
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100