Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

oke 2

oka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ake

Tyding og bruk

flytte seg smått;
skubbe seg fram;
Døme
  • oke på ein stein;
  • oke seg fram

lemus

substantiv hokjønn

Opphav

av lede og mus i tydinga ‘muskel’

Tyding og bruk

rykking i musklar, særleg ved auga

lede seg

Tyding og bruk

røre seg;
Sjå: lede
Døme
  • eg høyrer noko ledar seg

ikkje lede på ein finger

Tyding og bruk

ikkje gjere noko;
Sjå: lede

lirke

lirka

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; samanheng med lede og likke

Tyding og bruk

  1. lee varleg på noko som sit fast eller er vanskeleg å få på plass
    Døme
    • lirke seg laus;
    • ho lirkar nøkkelen inn i låsen;
    • han lirka lysrøyret på plass
  2. i overført tyding: få fram med list og lempe
    Døme
    • lirke og lure;
    • dei fekk lirka sanninga ut av han

hutte 1

hutta

verb

Opphav

samanheng med engelsk hotter ‘røre seg ustadig’ og lågtysk hotten ‘gynge, svinge’

Tyding og bruk

lede seg snøgt og med små huskande rørsler opp og ned;
gå snøgt og huskande
Døme
  • gå og hutte

vrikle 2

vrikla

verb

Opphav

av vrikke

Tyding og bruk

vri på, lede smått;
Døme
  • vrikle med nøkkelen

vrikke

vrikka

verb

Opphav

truleg samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. bøye, lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • vrikke med hoftene
    • gå stavrande
      • vrikke av stad på høghæla sko
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. ro ein båt med ei åre som (til vanleg) er attarst i båten

ugge 2

ugga

verb

Tyding og bruk

om fisk: lede på uggane;
vise rygguggen over vatnet