Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Betydning og bruk

  1. uvillig til å gjøre noe;
    uten energi og tiltakslyst;
    Eksempel
    • en lat gjeng som helst bare vil ligge på sofaen
  2. som heller svakt;
    motsatt bratt (1)
    Eksempel
    • en lat trapp
Artikkelside

late 1

verb

Opphav

norrønt láta, beslektet med lat; samme opprinnelse som la (3

Betydning og bruk

  1. gi skinn av;
    gi seg ut for å være;
    Eksempel
    • late som en ikke hører;
    • late som ingenting;
    • vi bare later som;
    • de lot som de forstod hva hun mente
  2. sette i en tilstand;
    ha opp eller igjen
    Eksempel
    • lat meg i fred!
    • kan du late igjen døra etter deg?
  3. gi fra seg;
    Eksempel
    • de har latt etter seg en formue
  4. Eksempel
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Eksempel
    • late ille over noe

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra eller svikte noen i nød
  • late til
    gi inntrykk av;
    se ut til
    • han later til å være flink;
    • det later til å virke;
    • det lot til at han var fornærmet;
    • hun har latt til å like seg
  • late vannet
    tisse, urinere
Artikkelside

late 2

verb

Opphav

norrønt lata; av lat

Faste uttrykk

  • late seg
    dovne seg;
    drive dank
    • ligger du bare her og later deg?
Artikkelside

makelig

adjektiv

Opphav

norrønt makligr ‘høvelig’, trolig fra lavtysk; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en makelig stol
  2. lite slitsom;
    Eksempel
    • et makelig arbeid
    • brukt som adverb:
      • ta det makelig
  3. rolig, langsom
    Eksempel
    • i makelig tempo
    • brukt som adverb:
      • gå makelig rundt i sentrum
  4. som tar det med ro;
    lat, sen
    Eksempel
    • være makelig av seg;
    • han er makelig anlagt
Artikkelside

lathet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være lat;
Eksempel
  • overvinne egen lathet
Artikkelside

lating

substantiv hankjønn

Opphav

av lat

Betydning og bruk

lat person;
Artikkelside

latstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lat person
Artikkelside

latsabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lat, doven person
Artikkelside

latskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være lat;
Eksempel
  • avsløre slurv og latskap
Artikkelside

lathans

substantiv hankjønn

Opphav

av lat og personnavnet Hans

Betydning og bruk

lat person
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Tyding og bruk

  1. uvillig til å gjere noko;
    utan energi og tiltakslyst;
    Døme
    • vere for lat til å arbeide
  2. som hallar svakt;
    motsett bratt
    Døme
    • ei lat trapp
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

late 2

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lata; av lat

Faste uttrykk

  • late seg
    dovne seg;
    drive dank
    • eg låg og lata meg til langt på dag
Artikkelside

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

mosen

adjektiv

Opphav

jamfør mose (4

Tyding og bruk

  1. varm, raudleitt og døsig, gjerne etter søvn
    Døme
    • han låg mosen og lat i solsteiken
  2. lummer og disig
    Døme
    • det vart mose i vêret
Artikkelside

vantriven

adjektiv

Opphav

av triven

Tyding og bruk

  1. som vantrivst
    Døme
    • kålrota er vantriven;
    • sauene er vantrivne
Artikkelside

lete 3

leta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lat

Faste uttrykk

  • lete seg
    late seg
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand
Artikkelside

kalle/nemne noko ved det rette namnet

Tyding og bruk

seie rett ut kva ein meiner;
Sjå: namn
Døme
  • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
Artikkelside
Side 1 av 6