Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kvele

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Betydning og bruk

  1. drepe ved å stanse lufttilførselen til lungene
    Eksempel
    • bli kvelt av røyk;
    • den drepte var kvalt med et skjerf
  2. slokke eller hindre fra å vokse ved å stanse lufttilførsel
    Eksempel
    • kvele ilden med et teppe;
    • denne planten kveler annen vegetasjon
  3. i overført betydning: dempe, undertrykke følelser eller ansiktsuttrykk
    Eksempel
    • kvele en gjesp;
    • han prøvde å kvele latteren
  4. i overført betydning: holde noen nede;
    hindre noen i å utfolde seg
    Eksempel
    • kvele all opposisjon

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre fra først av
    • forsøket ble kvalt i fødselen
  • kvele motoren
    gi motoren for lite luft i forhold til drivstoffgassen slik at den stanser

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kvele

kvela

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Tyding og bruk

  1. drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
    Døme
    • kvele offeret sitt;
    • kvele nokon med strupetak;
    • bli kvelt av røyk
  2. sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
    Døme
    • kvele elden med eit teppe;
    • lavaen kveler vegetasjonen
  3. i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
    Døme
    • kvele ein geisp;
    • ho kveler gråten sin
  4. i overført tyding: halde nokon nede;
    hindre nokon i å utfalde seg
    Døme
    • statsgjeld kveler vekst og utvikling

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre frå først av
    • kvele ein freistnad i fødselen;
    • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
  • kvele motoren
    gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar

garrotte

substantiv hankjønn

Uttale

garåtˊte

Opphav

frå spansk ‘stav, stong’ (som vart brukt til å stramme ei snor om halsen med)

Tyding og bruk

om eldre forhold: bøyel av jern som dødsdømde vart kvelte med