Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

kurv 1, korg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk kurv, norrønt korf, gjennom lavtysk; fra latin corbis

Betydning og bruk

  1. (flettet) beholder av varierende størrelse, ofte med håndtak, til å lagre eller bære noe i
    Eksempel
    • flette kurver;
    • bære varene i en kurv på armen;
    • kjøpe en kurv jordbær;
    • bærene koster 40 kr kurven;
    • fylle kurven med sopp
  2. blomsterstand der mange blomster sitter tett sammen på en flat eller noe kuleformet plate

Faste uttrykk

  • eneste hane i kurven
    eneste mann blant flere kvinner
  • få kurven
    få avslag på frieri
  • gi noen kurven
    gi noen avslag på frieri;
    slå opp med noen

kurv 2, korv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk korv; kanskje beslektet med kurve (2

Betydning og bruk

kurve 2

verb

Opphav

trolig beslektet med knurve og kurre ‘floke’

Betydning og bruk

brette sammen;
krumme

tornister

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk opphavlig trolig sammenblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og middelalderlatin canistrum ‘kurv’

Betydning og bruk

om eldre forhold: skreppe (1, 1), (militær)ransel

neverskrukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrukke

Betydning og bruk

liten kurv av never (2), brukt blant annet til å bære fisk og bær i

nistekurv, nistekorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kurv til å ha niste i

få kurven

Betydning og bruk

få avslag på frieri;
Se: kurv

kurvfletning, korgfletning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kurv (1

Betydning og bruk

flettverk av vidjer, bambusrør, strå eller lignende;

kurvblomstret, korgblomstra, korgblomstret, kurvblomstra

adjektiv

Betydning og bruk

om plante: som har kurv (1, 2)
Eksempel
  • kurvblomstrede planter

kurvdekke, korgdekke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dekkblad (1) under og rundt kurv (1, 2)