Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
krull
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
krulle
Betydning og bruk
noe som er krøllet sammen
;
krøll
Eksempel
slå
krull
på halen
liten krets eller klynge
Eksempel
en
krull
med hus
;
trærne stod i en
krull
Artikkelside
krølle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
krullen
Betydning og bruk
lage
krøller
(
1
I)
Eksempel
krølle
håret
vokse eller falle i krøller
Eksempel
håret
krøller
seg så fint i nakken
slå krøll på seg
;
bøye i ring eller bue
;
krype sammen
Eksempel
katten
krøllet
seg sammen ved ovnen
skrukke
(
2
II)
Eksempel
krølle kjolen sin
;
jakken hadde krøllet seg
;
krølle
sammen et papir
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
krull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krulle
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er krulla saman
;
krulla hårlokk
Døme
grisen har krull på halen
;
eit hår med store krullar
liten hop eller krins
;
lita klyngje
Døme
ein krull av gamle hus
som etterledd i ord som
skogkrull
Artikkelside
krølle
2
II
krølla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
krullen
Tyding og bruk
lage
krøller
(
1
I)
Døme
krølle håret
vekse eller falle i krøller
Døme
håret krøllar seg nedetter ryggen
slå krøll på seg
;
bøye i ring eller boge
;
krype saman
;
krulle
(
2
II
, 2)
Døme
katten krølla seg saman ved omnen
skrukke
(
2
II)
;
krulle
(
2
II
, 1)
Døme
jakka hadde krølla seg
;
krølle buksa si
;
krølle saman eit papir
Artikkelside