Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

krull

substantiv hankjønn

Opphav

av krulle

Betydning og bruk

  1. noe som er krøllet sammen;
    krøll
    Eksempel
    • slå krull på halen
  2. liten krets eller klynge
    Eksempel
    • en krull med hus;
    • trærne stod i en krull

krølle 2

verb

Opphav

fra lavtysk krullen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krølle håret
  2. vokse eller falle i krøller
    Eksempel
    • håret krøller seg så fint i nakken
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller bue;
    krype sammen
    Eksempel
    • katten krøllet seg sammen ved ovnen
  4. Eksempel
    • krølle kjolen sin;
    • jakken hadde krøllet seg;
    • krølle sammen et papir

Nynorskordboka 2 oppslagsord

krull

substantiv hankjønn

Opphav

av krulle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krulla saman;
    krulla hårlokk
    Døme
    • grisen har krull på halen;
    • eit hår med store krullar
  2. liten hop eller krins;
    lita klyngje
    Døme
    • ein krull av gamle hus

krølle 2

krølla

verb

Opphav

frå lågtysk krullen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krølle håret
  2. vekse eller falle i krøller
    Døme
    • håret krøllar seg nedetter ryggen
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller boge;
    krype saman;
    Døme
    • katten krølla seg saman ved omnen
  4. Døme
    • jakka hadde krølla seg;
    • krølle buksa si;
    • krølle saman eit papir