Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;
til forskjell fra vokal (1
Eksempel
  • stemte og ustemte konsonanter;
  • vokaler og konsonanter
Artikkelside

overlang staving

Betydning og bruk

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;
Artikkelside

overlang

adjektiv

Betydning og bruk

uvanlig lang
Eksempel
  • en overlang film

Faste uttrykk

  • overlang staving
    i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse
Artikkelside

palatalisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en konsonant uttales med en palatal (2 j-aktig klangfarge
Artikkelside

palatalisere

verb

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en palatal j-aktig klangfarge;
artikulere palatalt (2;
jamfør muljere
Artikkelside

muljere

verb

Opphav

gjennom fransk mouiller ‘gjøre bløt’, fra latin mollis ‘bløt, myk’; opprinnelig ‘gjøre myk’

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en j-lignende biklang;

Faste uttrykk

Artikkelside

medlyd

substantiv hankjønn

Opphav

av med (2

Betydning og bruk

til forskjell fra selvlyd
Artikkelside

konsonans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin consonare ‘klinge sammen’; jamfør konsonant

Betydning og bruk

Artikkelside

konsonanttegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn som står for en konsonant
Artikkelside

intervokalisk

adjektiv

Opphav

jamfør inter- og vokalisk

Betydning og bruk

som står mellom to vokaler
Eksempel
  • en intervokalisk konsonant
Artikkelside
Side 1 av 3