Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

konsistent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i samsvar med noe annet
    Eksempel
    • teorien er konsistent med data;
    • dette er konsistent med observasjonene
  2. Eksempel
    • konsistent argumentering;
    • som leder er hun konsistent og tydelig

konsistens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Betydning og bruk

  1. grad av fasthet i en masse
    Eksempel
    • stoffene har forskjellig konsistens;
    • fisken er fast i konsistensen;
    • burgeren var løs i konsistensen
  2. i overført betydning: det å være konsistent (2)
    Eksempel
    • manglende logisk konsistens

Nynorskordboka 2 oppslagsord

konsistent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i samsvar med noko anna
    Døme
    • vere konsistent med statuttane for institusjonane
  2. Døme
    • konsistent argumentering;
    • ein konsistent og oversiktleg rettstilstand

konsistens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Tyding og bruk

  1. grad av fastleik i ein masse
    Døme
    • stoffa har ulik konsistens;
    • vere laus i konsistensen;
    • fisken er fast i konsistensen
  2. i overført tyding: det å vere konsistent (2)
    Døme
    • mangle ideologisk konsistens