Avansert søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

konsesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av concedere ‘innrømme’

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet;
bevilling
Eksempel
- selskapet har fått konsesjon på malmleting i området;
- gi konsesjon på utbygging av et vassdrag
innrømmelse, godkjenning
Eksempel
- vedtaket var en klar konsesjon til venstrefløyen i partiet

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig konsesjon;

bevilling, løyve (, 2)

oppdrettskonsesjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsesjon (1) for å drive oppdrett

konsesjonspliktig

adjektiv

Betydning og bruk

pliktig til å ha konsesjon (1) for å kunne drive en virksomhet

konsesjonsregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: regler som gjelder for en konsesjon (1)

konsesjonsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

periode en konsesjon (1) gjelder for

konsesjonshaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller bedrift som har en konsesjon (1);

konsesjonsplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plikt til å ha konsesjon (1) for å kunne drive en virksomhet

hjemfallsrett, heimfallsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett for staten til vederlagsfritt å overta et anlegg som den har gitt konsesjon for når konsesjonstiden er utløpt

bevilling

substantiv hankjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;

løyve (, 2), konsesjon (1)

Eksempel

søke bevilling;
ha bevilling til å skjenke øl og vin;
advokaten ble fratatt sin bevilling