Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

konisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør konus

Betydning og bruk

Eksempel
  • koniske stråhatter

pistong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk piston

Betydning og bruk

  1. hul, konisk tapp i lås på perkusjonsgevær

konus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, ‘kjegle’

Betydning og bruk

kjegleformet, kjegleforma

adjektiv

Betydning og bruk

formet som en kjegle (1);

kik 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘kylling’; jamfør hane

Betydning og bruk

konisk del av vannkran

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

nederlandsk teer(t)s

Betydning og bruk

lite (konisk) trestykke som brukes som stopper i øyet på et tau eller til å utvide et slikt øye

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Betydning og bruk

  1. liten kvist, renning
    Eksempel
    • misteltein, rognetein
  2. konisk trestav med en tung svingskive i den ene enden til å spinne med
    Eksempel
    • spinne på tein;
    • håndtein