Artikkelside

Bokmålsordboka

konus

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en konus	konusen	konuser	konusene

Opphav

fra gresk, ‘kjegle’

Betydning og bruk

kjegle (1)
konisk maskindel