Bokmålsordboka
kik 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kik | kiken | kiker | kikene |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘kylling’; jamfør haneBetydning og bruk
konisk del av vannkran
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kik | kiken | kiker | kikene |