Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

konfiskere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

inndra til fordel for staten;

beslaglegge

Eksempel

staten konfiskerte eiendommen

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

det å konfiskere;

Eksempel

konfiskasjon av privat eiendom

inndra

verb

Betydning og bruk

konfiskere, beslaglegge (1)
Eksempel
- alt tyvegodset ble inndratt;
- få førerkortet inndratt
kalle inn og erklære ugyldig
Eksempel
- de gamle pengesedlene skal inndras;
- inndra en bevilling

konfiskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å konfiskere;

inndragning (1)

Eksempel

konfiskering av religiøse bøker

beslaglegge

verb

Betydning og bruk

inndra, konfiskere
Eksempel
- beslaglegge et stort parti narkotika;
- få beslaglagt førerkortet
gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv;
okkupere (2)
Eksempel
- beslaglegge tida til noen;
- beslaglegge store arealer