Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin conductor, av conducere ‘lede, påta seg’

Betydning og bruk

person som selger eller kontrollerer billetter på offentlig transportmiddel

Artikkelside

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;

taktfull opptreden

Eksempel

vise konduite;
opptre med konduite

Artikkelside

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i flertall kondukˊtorer; konduktorˊer

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konduktør

Betydning og bruk

elektrisk leder (3)

Artikkelside

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

elektrisk ledningsevne

Artikkelside

togfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konduktør som har ansvaret for toget mellom stasjonene

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin conductor, av conducere ‘leie, ta på seg’

Tyding og bruk

person som sel eller kontrollerer billettar på offentleg transportmiddel

Artikkelside

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i fleirtal kondukˊtorar; konduktorˊar

Opphav

frå latin; same opphav som konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiar (3)

Artikkelside

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiingsevne

Artikkelside

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;

takt (

Døme

syne konduite

Artikkelside

togførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konduktør som har ansvaret for jernbanetog mellom stasjonane

Artikkelside