Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kompromittere

verb

Opphav

fra latin ‘love å la en strid avgjøres ved voldgift’

Betydning og bruk

stille i dårlig lys;
bringe i vanry;
avsløre
Eksempel
  • familien kjente seg kompromittert på grunn av skandalen;
  • kompromittere seg
  • brukt som adjektiv
    • en kompromitterende uttalelse
Artikkelside

kompromiss

substantiv intetkjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kompromittere

Betydning og bruk

avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Eksempel
  • komme fram til et kompromiss
Artikkelside

besudle

verb

Uttale

besudˊle

Opphav

av tysk sudeln ‘være urenslig’

Betydning og bruk

gjøre uren, bringe vanry over;
Eksempel
  • få sitt navn besudlet;
  • besudle noens minne
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kompromittere

kompromittera

verb

Opphav

frå latin ‘avtale skilsdom’

Tyding og bruk

føre skam over;
skjemme ut;
avsløre
Døme
  • partiet var kompromittert;
  • han kompromitterte seg sjølv
  • brukt som adjektiv
    • kompromitterande åtferd
Artikkelside

nækje

nækja

verb

Tyding og bruk

  1. kle av;
    Døme
    • nækje armane;
    • nækje seg til beltestaden
  2. Døme
    • nækje hykleriet

Faste uttrykk

  • nækje seg
    kompromittere seg, skjemme seg ut
Artikkelside

nækje seg

Tyding og bruk

kompromittere seg, skjemme seg ut;
Sjå: nækje
Artikkelside

kompromiss

substantiv inkjekjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør kompromittere

Tyding og bruk

avtale eller semje der begge partane slår av på dei opphavlege krava sine
Døme
  • kome fram til eit kompromiss
Artikkelside