Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

komponere

verb

Opphav

norrønt komponera; av latin componere ‘sette sammen’

Betydning og bruk

  1. skape musikk
    Eksempel
    • komponere et musikkstykke
  2. bygge opp en tekst eller et kunstverk til en helhet
    Eksempel
    • romanen er godt komponert
  3. sette sammen;
    lage etter en plan
    Eksempel
    • komponere en ny matrett

homofoni

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -foni

Betydning og bruk

  1. lydlig sammenfall;
    jamfør homofon (1
  2. teknikk for å komponere musikk der én stemme har melodien, mens de andre danner harmoniene;
    til forskjell fra polyfoni

kompott

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør komponere

Betydning og bruk

frukt eller bær kokt lett med sukker og vann, brukt som dessert eller til ulike matretter

kompositum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin compositum, av componere; jamfør komponere

Betydning og bruk

i grammatikk: sammensatt ord, sammensetning

komposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komponere

Betydning og bruk

  1. oppbygning av et kunstverk;
    sammenstilling, utforming
    Eksempel
    • komposisjonen i et drama;
    • maleriets komposisjon
  2. Eksempel
    • en komposisjon av Grieg

komponist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; jamfør komponere

Betydning og bruk

person som skaper musikk

komponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komponere

Betydning og bruk

del av en sammensatt helhet
Eksempel
  • produsere komponenter til gassturbiner;
  • en matrett med bare to komponenter;
  • en fiolinkonsert med en virtuos blanding av komponenter

ellever

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer elleve
    Eksempel
    • få en ellever i tipping;
    • hun ble bare ellever i konkurransen;
    • hvilken buss tar du? Jeg tar elleveren
  2. gruppe på elleve, særlig fotballag med elleve utvalgte spillere
    Eksempel
    • landslagssjefens oppgave er å komponere en slagkraftig ellever

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    • arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    • i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak eller affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

styling

substantiv hankjønn

Uttale

stailing

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

det å formgi, komponere noe slik at det får en effektfull og helhetlig stil