Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquus; jamfør koke (2

Betydning og bruk

  1. person med fagopplæring i å lage mat
    Eksempel
    • utdanne seg til kokk;
    • være kokk på et hotell
  2. person som har til oppgave å lage mat
    Eksempel
    • du må være kokk på hytteturen

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot

kokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kokkos ‘kjerne, bær’

Betydning og bruk

kuleformet bakterie;

kulebakterie

substantiv hankjønn

Opphav

av kule (1

Betydning og bruk

bakterie med kuleformede celler;

mesterkokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært dyktig kokk (1, 1)

koldjomfru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kold ‘kald’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for kokk på koldtkjøkken

kokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kokk (1

Betydning og bruk

kvinne som har til oppgave å lage mat

koke 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquere, beslektet med kokk (1; kjøkken

Betydning og bruk

  1. om væske eller det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp;
    være på kokepunktet
    Eksempel
    • vannet koker;
    • suppen bør kokes i 15 minutter;
    • eggene koker;
    • potetene kokte for lenge
  2. få til å koke (2, 1)
    Eksempel
    • koke grøt;
    • koke poteter;
    • kjøttet må kokes
  3. lage til eller utvinne ved koking
    Eksempel
    • koke saft av blåbær
  4. være i sterk og urolig bevegelse
    Eksempel
    • elva kokte og skummet gjennom gjelet;
    • havet koker av fisk
  5. være i sterkt opprør;
    jamfør kokende (2)
    Eksempel
    • koke av sinne;
    • det kokte i henne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke sammen
    • koke i hop en historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn sausen
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • artikkelen må kokes ned til fire–fem sider
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp vann
    • finne på, dikte opp
      • koke opp konspirasjonsteorier
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • kakaoen kokte over
    • miste beherskelsen
      • det kokte over for ham
  • koke sammen
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • koke sammen en historie
  • koke ut
    utvinne noe ved koking
    • koke ut kraft av kjøttbein

jo flere kokker, dess mer søl

Betydning og bruk

når mange skal være med og bestemme, blir det rot;
Se: kokk

kokkfag, kokkefag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fag der utdanningen gir fagbrev som kokk (1, 1)

kokkekunst

substantiv hankjønn

Opphav

av kokk (1

Betydning og bruk

kunsten å lage mat av høy kvalitet;
Eksempel
  • VM i kokkekunst;
  • fransk kokkekunst;
  • klassisk kokkekunst med rene smaker

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquus; jamfør koke (2

Tyding og bruk

  1. person med fagopplæring i å lage mat
    Døme
    • ta fagbrev som kokk;
    • arbeide som kokk på eit cruiseskip
  2. person som har til oppgåve å lage mat
    Døme
    • vere kokk på hytteturen

Faste uttrykk

  • dess fleire kokkar, dess meir søl
    når mange skal vere med og bestemme, blir det rot

kokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kokkos ‘kjerne, bær’

Tyding og bruk

kuleforma bakterie;

kulebakterie

substantiv hankjønn

Opphav

av kule (1

Tyding og bruk

bakterie med kuleforma celler;

meisterkokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særs dyktig kokk (1, 1)

kaldjomfru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for kokk (1, 1)kaldtkjøken

dess fleire kokkar, dess meir søl

Tyding og bruk

når mange skal vere med og bestemme, blir det rot;
Sjå: kokk

kokke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kokk (1

Tyding og bruk

kvinne som har til oppgåve å lage mat

kokkfag, kokkefag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fag der utdanninga gjev fagbrev som kokk (1, 1)

koke 2

koka

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquere, samanheng med kokk (2; kjøken

Tyding og bruk

  1. om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp;
    vere på kokepunktet
    Døme
    • vatnet koker;
    • potetene kokte;
    • suppa har kokt lenge nok
  2. få til å koke (2, 1)
    Døme
    • koke graut;
    • koke poteter;
    • koke middag
  3. lage til eller vinne ut ved koking
    Døme
    • koke saft av blåbær
  4. vere i sterk og uroleg rørsle
    Døme
    • havet larmar og koker;
    • silda koker ute på fjorden
  5. vere i sterk sinnsrørsle;
    jamfør kokande (2)
    Døme
    • det kokte i han;
    • koke av sinne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke saman
    • koke i hop ei historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn krafta
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp suppa
    • finne på, dikte opp
      • koke opp ei historie
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • grauten kokte over
    • miste fatninga
      • det kokte over for ho
  • koke saman
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • avisa kokte saman ei sak
  • koke ut
    vinne ut noko ved koking
    • koke ut kraft av kjøtbein

i aksjon

Tyding og bruk

i verksemd;
Sjå: aksjon
Døme
  • fotballspelarar i full aksjon;
  • sjå ein kokk i aksjon over grytene