Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

kode 3

verb

Betydning og bruk

  1. forsyne med kode (2, 1)
  2. skrive noe i et format som en datamaskin kan lese
  3. Eksempel
    • elevene skal lære å kode
  4. i biologi: gi anlegg for bestemte egenskaper
    Eksempel
    • vi er genetisk kodet til å dø

Faste uttrykk

Artikkelside

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk kote

Betydning og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr og mellom klauvene og mellomfoten hos drøvtyggere og svin
Artikkelside

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, fra latin codex; jamfør kodeks

Betydning og bruk

  1. (fortegnelse over) ord, bokstavkombinasjoner, tall eller andre symboler som brukes i skriftlige og muntlige meddelelser for å gjøre innholdet uforståelig for uvedkommende, for å spare plass eller for å få et standardisert, lettkjennelig informasjonssystem
    Eksempel
    • i Forsvaret sendes ofte meldinger i kode;
    • kjenne koden;
    • varer prises nå mer og mer med kode;
    • klær skal ha kode for vask
  2. tallkombinasjon som noe må innstilles på for å kunne åpnes eller gi tilgang
    Eksempel
    • koden til bankkortet;
    • koden til mobiltelefonen;
    • kjenne koden til safen
  3. sett av entydige regler for den måten data blir representert ved tegnene i et tegnsett
    Eksempel
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i et dataprogram som definerer hva programmet skal gjøre
  5. sett av uskrevne regler for oppførsel og sosial omgang
    Eksempel
    • ikke skjønne kodene for sosialt samvær

Faste uttrykk

  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

brukernavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kombinasjon av tegn som sammen med en kode gir bruker tilgang til en digital tjeneste
Artikkelside

passord

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk password

Betydning og bruk

  1. avtalt ord som forlanges av en som ønsker å passere for eksempel en (militær) vaktpost
  2. kode som gir tilgang til et datasystem
    Eksempel
    • skrive inn passordet
Artikkelside

chiffer

substantiv intetkjønn

Uttale

sjifˊfer

Opphav

av fransk chiffre; samme opprinnelse som siffer

Betydning og bruk

hemmelig skrift;
Eksempel
  • meldingen ble sendt i chiffer
Artikkelside

kryptifisere

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

kryptere

verb

Opphav

jamfør krypto-

Betydning og bruk

  1. overføre melding til hemmelig kode;
    motsatt dekryptere
    Eksempel
    • i Forsvaret er det vanlig å kryptere meldinger
  2. omforme data slik at de blir ugjenkjennelige og uleselige for en uautorisert bruker
    Eksempel
    • nødnettet er kryptert;
    • de krypterer alltid filene før de sender dem
Artikkelside

kryptograf

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør krypto- og -graf

Betydning og bruk

apparat som brukes til å oversette mellom klart språk og kode (2, 1)
Artikkelside

landkode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

internasjonal kode av bokstaver eller tall som er knyttet til en stat, brukt blant annet i utenrikshandel og i internettadresser og telefonnummer
Eksempel
  • landkoden DK står for Danmark;
  • landkoden for Norge er 47
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

kode 3

koda

verb

Tyding og bruk

  1. forsyne med kode (2, 1)
  2. skrive noko i eit format som ein datamaskin kan lese
  3. Døme
    • elevane skal lære å kode
  4. i biologi: gje anlegg for visse eigenskapar
    Døme
    • fuglane er genetisk koda til å formeire seg på ei viss tid av året

Faste uttrykk

Artikkelside

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk kote

Tyding og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr, mellom klauva og mellomfoten hos drøvtyggjarar og griser
Artikkelside

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, frå latin codex; jamfør kodeks

Tyding og bruk

  1. (oversyn over) tal, bokstavkombinasjonar, ord, setningar eller andre symbol til å bruke i skriftlege eller munnlege meldingar for å gjere innhaldet uskjønleg for uvedkomande, for å spare plass eller for å få eit standarisert, lettkjenneleg informasjonssystem
    Døme
    • telegrammet var skrive i kode;
    • varer blir no meir og meir prisa med kode;
    • klede skal vere merkte med kode for vask
  2. talkombinasjon brukt for å opne eller få tilgang til noko
    Døme
    • kjenne koden for ein lås;
    • koden til inngangsdøra;
    • koden til nettbanken
  3. samling av reglar som syner korleis data kan representerast med teikn
    Døme
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere
  5. sett av uskrivne reglar for framferd og sosial omgang
    Døme
    • ei verd med kompliserte kodar for åtferd og kommunikasjon

Faste uttrykk

  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
Artikkelside

brukarnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kombinasjon av teikn som saman med ein kode gjev brukar tilgjenge til ei digital teneste
Artikkelside

passord

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk password

Tyding og bruk

  1. avtalt ord ein må seie for å få lov til å passere til dømes ein (militær) vaktpost
    Døme
    • passordet vart sagt og døra vart opna
  2. kode som gjev tilgjenge til eit datasystem
    Døme
    • skrive inn passordet
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

maskinkode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

enkel binær kode som kan lesast av prosessoren i ein datamaskin
Artikkelside

kryptere

kryptera

verb

Opphav

jamfør krypto-

Tyding og bruk

  1. gjere om melding til hemmeleg kode;
    motsett dekryptere
    Døme
    • i Forsvaret er det vanleg å kryptere meldingar
  2. omforme data slik at dei blir utilgjengelege og uleselege for ein uautorisert lesar
    Døme
    • naudnettet er kryptert;
    • dei krypterer alltid filene før dei blir sende
Artikkelside

kryptograf

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør krypto- og -graf

Tyding og bruk

apparat til å setje om mellom klart språk og kode (2, 1)
Artikkelside

kryptifisere

kryptifisera

verb

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 4