Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 96 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

kjend, kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

som mange kjenner til
Døme
  • ein kjend person;
  • eit kjent mål
  • brukt som substantiv:
    • dei er gamle kjende

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle veit

brunfe

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brun (2

Tyding og bruk

sveitsisk storferase som truleg ættar frå den eldste kjende forma for europeisk tamfe

brevsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av brev, til dømes frå kjende personar
Døme
  • Ibsens brevsamling;
  • ei privat brevsamling

opplyfta, oppløfta

adjektiv

Tyding og bruk

med lyfta stemning eller håp
Døme
  • han kjende seg opplyfta etter dette møtet;
  • eit opplyfta smil

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

overstyre 2

overstyra

verb

Tyding og bruk

setje til side;
bestemme over
Døme
  • automatikken kan overstyrast av brukaren;
  • utvalet kjende seg overstyrt av departementet

outsider, utsidar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk , av outside ‘utanfor’

Tyding og bruk

  1. person som står utanfor;
    person som ikkje høyrer med i ein særskild krins
    Døme
    • eg kjende meg som ein outsider i lokalmiljøet
  2. deltakar som ein ikkje reknar mellom dei fremste kandidatane til å vinne i ein konkurranse
    Døme
    • laget er ein outsider i kampen om EM-gullet

oganesson

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den russiske atomfysikaren Jurij Oganessian, 1933–

Tyding og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 118;
kjemisk symbol Og
Døme
  • oganesson har den høgaste massen av alle kjende grunnstoff

oldtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidbolk frå dei eldste kjende samfunna og fram til mellomalderen
  2. den geologiske perioden frå kambrium (2) til og med perm (3, 2)