Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 155 oppslagsord

kjemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khemeia

Tyding og bruk

  1. lære om grunnstoffa og sambindingane deira med kvarandre
    Døme
    • studere kjemi
  2. i overført tyding: (udefinerlege) psykologiske faktorar som avgjer kor godt visse menneske høver saman
    Døme
    • det var god kjemi mellom dei

Faste uttrykk

  • organisk kjemi
    kjemi som gjeld organiske sambindingar
  • uorganisk kjemi
    kjemi som gjeld grunnstoffa og sambindingar mellom dei, frårekna storparten av dei organiske sambindingane
Artikkelside

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form
Artikkelside

trivalent

adjektiv

Opphav

av tri- og valent

Tyding og bruk

i kjemi: som har tre valensar
Artikkelside

oppløysning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i kjemi: einsarta blanding av to eller fleire stoff som er løyste opp;
Døme
  • tømme oppløysninga over i eit nytt glas
Artikkelside

oppslutting

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i kjemi: metode for å løyse opp materiale fullstendig
Artikkelside

protolytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk proto- og lytos ‘oppløyseleg’

Tyding og bruk

i kjemi: samnemning for syrer og basar
Artikkelside

overflateaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

i kjemi: som verkar på overflata

Faste uttrykk

  • overflateaktive stoff
    stoff som fjernar skit eller løyser opp faste partiklar og så vidare
Artikkelside

pentan

substantiv inkjekjønn

Opphav

av penta- og -an (2

Tyding og bruk

i kjemi: alkan med fem karbonatom
Artikkelside

organisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør organ

Tyding og bruk

  1. som høyrer til dyre- eller planteriket;
    Døme
    • organisk avfall;
    • det finst ikkje organisk liv på planeten
  2. i kjemi: som inneheld karbonsambindingar;
    Døme
    • grunnkurs i organisk kjemi
  3. i medisin: som gjeld eit organ (1) i kroppen
    Døme
    • organisk sjukdom
  4. som er ein harmonisk og naturleg del av ein større heilskap
    Døme
    • ein organisk del av samfunnet
Artikkelside

organikar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør organisk

Tyding og bruk

kjemikar som arbeider med organisk kjemi
Artikkelside
Side 1 av 16