Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kisle 2, kitle

verb

Opphav

norrønt kitla

Betydning og bruk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kitle

kitla

verb

Opphav

norrønt kitla

Tyding og bruk

  1. røre kjenslevar del av kroppen så det både eggjar og irriterer;
    Døme
    • kitle nokon under føtene;
    • sanden kitlar mellom tærne
  2. kalle fram ei kjensle av uro
    Døme
    • det kitlar i magen

kitlen

adjektiv

Tyding og bruk

prikle

prikla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prikke

Tyding og bruk

  1. plante om frøplanter frå såplass til vekseplass
    Døme
    • dei sår, priklar og haustar
  2. Døme
    • det prikla nedetter ryggen
  3. gjere småarbeid (med fingrane);
    pusle, fikle

krisle, kritle

krisla, kritla

verb

Opphav

truleg av krite (3

Tyding og bruk

Døme
  • skjegget krislar;
  • det krislar i halsen

kite 3

kita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

kitling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kitle (1)
    Døme
    • kitling kallar fram låtten
  2. det å kitle (2)
    Døme
    • kjenne ei kitling i magen

kisle 2

kisla

verb

Tyding og bruk

kile 3

kila

verb

Tyding og bruk

dikke 2

dikka

verb

Opphav

av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’

Tyding og bruk

kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Døme
  • dikke eit barn under haka