Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kave 3

kava

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (

Tyding og bruk

slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
gjere ivrige rørsler med armar og bein
Døme
- han kava rundt i vatnet;
- ho kavar seg gjennom myra
streve (2);
slite (2, 3), bale (1)
Døme
- han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

kave seg opp
bli stressa;
ause seg opp
du kavar deg opp over ingenting;
han kava seg veldig opp før eksamen

kav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kaf ‘neddukking, sjø(djup)'

Tyding og bruk

Døme

søkke ned i kavet

Faste uttrykk

i søkk og kav
i store mengder;
massevis
dei har pengar i søkk og kav

kav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

Døme

kav og mas;
det er mykje kav på jobben

kave seg opp

Tyding og bruk

bli stressa;

ause seg opp;

Sjå: kave

Døme

du kavar deg opp over ingenting;
han kava seg veldig opp før eksamen

pete

peta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med pitle

Tyding og bruk

kome seg fram til fots
Døme
- ho peta seg inn – skunda, kava seg inn
pirke
Døme
- pete ut ei flis med tollekniven